Venstre er glad i bedrifter
Et viktig skille mellom borgerlig og sosialistisk politikk er forholdet til næringslivet. Den sittende regjeringen er ikke glad i bedrifter og private eiere, men ser på dem med mistenksomhet: ”Har dere betalt nok skatt i dag?” Tenk om de tusenvis av småbedriftseierne i landet fikk følelsen av en takk for at de gir arbeid og inntekt til et tjuetalls mennesker, ofte med svært lange arbeidsdager og moderate overskudd?
For Venstre er friheten til å bli sin egen sjef, skape og utvikle sitt eget – en verdi i seg selv. Men det er også helt avgjørende for velferd og velstand i hele samfunnet. Uten en slik frihet innenfor rammene av en regulert og fungerende markedsøkonomi, vil samfunnet stagnere, slik vi har sett i alle forsøk på sosialisme. Nyskaping, kreativitet, teknologiske nyvinninger – ikke minst i miljøets tjeneste – er avhengig av ikke-sosialistisk politikk som støtter og anerkjenner gründere og private eiere.
Partier som ser enhver skattelette til bedriftene som et ”håndslag til de rikeste” og som bruker ”marked” som skjellsord i enhver sammenheng, mangler elementær forståelse for det som skaper velferd og framgang. Uten norske private eiere som vil satse sine egne penger på nye arbeidsplasser i Norge, vil samfunnet forvitre over tid. Det forstår også mange i offentlig sektor. Norge trenger også en regjering som forstår det.
Lars Sponheim
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
Explore posts in the same categories: skatt, småbedrifter, valg09Stikkord:ideologi, liberalisme
Responses are currently closed, but you can trackback from your own site.
august 7, 2009 at 7:17 pm
Lars Sponheim, er du klar over at éin liten næringssektor har ekstremt dårlege kår: Tradisjons- og kunsthandverk? Dei fleste som driv med dette er enkeltmannsføretak. Eg er sjølv treskjerar, men må leggje opp no fordi eg ikkje kan leve av det. Tradisjonshandverk omfattar handverksteknikkar som er viktige for å vedlikehalde og restaurere verneverdige bygningar. Dei omfattar tradisjonelle handverk som har så få utøvarar at dei er i fare for å bli gløymde, som gjørtlar og buntmakar. Kunsthandverk omfattar kunstnarleg verksemd der produktet er bruksgjenstandar.
Nettopp at produktet i desse handverka er til bruk, og ikkje fri kunst, gjer at dei ikkje får momsfritak, som kunst. 25% moms kjem i tillegg til prisar som allereie er høge fordi arbeidstid er hovudinnsatsen. I tillegg har kunsthandverk 5% kunstavgift (ny lov sidan 2007). Lovene overlappar kvarandre til overmål.
Dagens regjering har til behandling eit forslag om 8% moms på all kulturverksemd, noko eg helsar velkomen. Men dei ser ikkje ut til å vilje la dette omfatte tradisjon- og kunsthandverk.
OK, denne sektoren er marginal, men prøv å finne andre som har dårlegare ramevilkår.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende